«Side before self, every time»

For ett år siden satt jeg her og skrev en stemningsrapport foran den nye sesongen. Akkurat som jeg skal gjøre nå. Jeg skrev om nye Strømsgodset og alt vi hadde å glede oss til. Om det nye trenerteamet. Om den nye metodikken. Om de nye spillerne. Jeg skrev om en ny giv. Jeg kalte det til og med en ny start.

«Hvis supportere og samarbeidspartnere drar i den samme retningen, er det ikke grenser for hvor fort dette Godset-toget vil gå. Det er mulig vi trenger litt tid før vi kommer opp i toppfart. Men når det først skjer blir vi fryktelig vanskelig å stoppe!»

Lite visste jeg hvor godt jeg kom til å treffe med den beskrivelsen. Men vi måtte altså en tur ned i møkkakjelleren for å komme dit. Vi måtte ordentlig ned i sørpa. Vi måtte kjenne på smerten alle sammen, før vi snudde det. Som et lag. Som et team. Som en klubb. Fjoråret var på mange måter absurd med voldsomme ytterpunkter. Vi opplevde hele følelsesskalaen og disse erfaringene gjør noe med folk. Spesielt motgangen. Når det virkelig brenner på dass får man svar på hva folk er laget av. Alt dette har knyttet spillere, trenere og støtteapparatet enda tettere sammen. Man er ganske enkelt blitt bedre kjent med hverandre, tryggere på hverandre og følgelig jobber man bedre sammen. Det gjør igjen at vi går til en ny sesong med helt andre forutsetninger enn på samme tid i fjor. Det er kontinuitet, kvalitet og stabilitet i og rundt laget – noe som historisk sett er viktige suksessfaktorer i denne klubben. 

Det er lov å ha store forventninger til Strømsgodset foran 2018-sesongen. Vi kan ikke si det på noen annen måte. Ikke nødvendigvis forventninger i form av gullprat – vi skal ikke gå av oss skoa heller, det vil være tøvete - men veldig mye ligger til rette for at vi skal bygge videre på fremgangen fra siste halvdel av forrige sesong. Vi har beholdt de viktigste spillerne, spillere vi kanskje forventet skulle forsvinne, og vi har supplert med spennende tilvekster i Herman Stengel, Amahl Pellegrino, Mos og Lars Sætra. Ikke bare er dette dyktige fotballspillere, men det er flotte typer som passer inn i gruppa og i den treningskulturen vi har skapt. Tre av dem er sågar lokale gutter som mange kjenner og har et forhold til. Det betyr mye for interessen.

Årets stall er i mine øyne den sterkeste siden 2013-utgaven. Det er en stall det formelig lukter svidd av. Den er kanskje ikke så stor som de siste årene, men den er bedre balansert og det er mer kvalitet. På sikt er det ønskelig å få opp flere unggutter, men på det området er det tatt grep og resultatene vil kommet. Blant annet med Bjørn Petter Ingebretsen tilbake i rollen som toppspillerutvikler. Nå har vi enkeltspillere som er blant ligaens aller beste, men det er kollektivet som gjør Strømsgodset til et topplag. Akkurat som det var i gullsesongen 2013 og sølvsesongen 2015. Det er kollektivet som får frem det beste i individualistene – ikke motsatt. I fjor høst var Godset det beste laget i Eliteserien og satte ny klubbrekord med åtte strake seiere på øverste nivå. Det hadde ikke væt mulig hvis ikke nøkkelspillerne løp mest og ofret seg for laget. «Side before self, every time», for å sitere Leeds-legenden Billy Bremner. Dagens generasjon spillere har neppe hørt om den skotske terrieren, men det er kloke ord. Med den holdningen skapte vi et Godset-lag som nesten var umulig å slå i siste halvdelen av forrige sesong. Dit må vi tilbake. For ingenting går av seg selv. Vi får ikke noe gratis og kan ikke lene oss på det vi gjorde i 2017. Da blir vi tatt igjen.

I vinter har vi tidvis levert gnistrende angrepsspill, og scoret en rekke herlige mål. Når gutta setter på turboen er det ikke mange som henger med. Det er kombinasjonen av fart, teknikk, relasjoner og sluttprodukt. Vi vet at vi har rikelig med offensivt skyts. I 2017 scoret Eirik Ulland Andersen, Marcus Pedersen, Tokmac Nguen, Bassel Jradi, Mustafa Abdellaoue, Amahl Pellegrino og Herman Stengel utrolige 76 ligamål. Er det rart vi leder oss til en ny sesong? Det gjelder bare å få satt den defensive strukturen. Vi må stramme skruen og gjøre drittjobben først. Vi må flytte beina raskere enn motstanderen. Vi må reagere raskere. Vi må vinne tilbake ballen når vi mister den. Vi må aldri la motstanderen få fred. Vi må plage dem. Vi må orke mer. Vi må ofre mer. Hver bidige gang.

Strømsgodset har kommet langt med å skape en sterk treningskultur. Vi kommer  aldri i mål med det og må konstant se på hva vi kan utvikle. Vi har en ambisiøs og sulten spillergruppe som tåler mye trening og som hele tiden ønsker å bli bedre. Vi har et av landets fremste trenerteam som jobber ned på detaljnivå og det tas i bruk vitenskapelige metoder. Både for å måle fysisk belastning, men også hva gjelder individuelle analyser. Assistenttrener Håkon Wibe-Lund har blant annet utviklet et eget analyseprogram som gjør at spillerne får tilbakemeldinger og individuell oppfølging på et svært presist nivå. Det er de små detaljene som avgjør om Strømsgodset vinner eller taper fotballkamper. De detaljene, de marginene, jobber vi knallhardt og målrettet med å bikke i vår favør. 

En pre-season kan egentlig beskrives som hvetebrødsdager. Det meste ser gjerne bra ut og det er lett å la seg blende. Ikke minst når man er på treningsleir i varmere strøk og livet leker og det ikke deles ut poeng. Årets oppkjøring er intet unntak. Etter å ha fulgt laget gjennom vinteren og et opphold i Marbella er det liten tvil om at ting ser bra ut. Det jobbes godt og de fleste spillerne har lagt et godt grunnlag gjennom en stabil pre-season. Men så kan det fort skje ting i sesongstarten som snur opp ned på alt. En tilspisset konkurranse. Spillere som vrakes. Harmoni som slår sprekker. Fotballen fungerer sånn. Det merket vi i fjor. Hvetebrødsdagene fikk en brå slutt og endte nesten i skilsmisse. Men vi jobbet oss ut av problemene og har skapt et fundament som gjør at dette ligger an til å bli et langt og lykkelig ekteskap.

Gjennom vinteren har undertegnede og min gode kollega Geir Amundsen brukt podcasten til å messe om at vi skal ha 8000 tilskuere i seriestarten mot Stabæk 11 mars. Mens jeg skriver disse linjene har kvikksølvet krøpet ned til 15 minusgrader utenfor stuevinduet. Da erkjenner jeg at vi har en utfordring med å nå målsettingen vår. Men vi gir oss ikke – til tross for at de som setter opp terminlisten gjør oppgaven bortimot umulig. Det snakkes hele tiden om å fylle Eliteserie-arenaene rundt omkring i landet, men det kommer ALDRI til å skje før beslutningstakere i norsk fotball tar innover seg realitetene og begynner å lytte til supporterne.

Det blir i alle fall en vanskelig oppgave for oss som jobber med å skape entusiasme rundt dette produktet når de som bestemmer er så til de grader i utakt med folket. Vår dyktige markedssjef Rune Marthinsen tok for seg dette temaet i en blogg tidligere i vinter, og jeg kan verken få sagt eller skrevet det bedre selv, og dette er nå blitt enda mer aktuelt med den voldsomme vinteren vi har fått.

Likevel må jeg oppfordre alle som er glad i Strømsgodset til å kjøpe sesongkort og hjelpe oss frem til nye fremganger. Det er publikum som gjør stemningen på Marienlyst så unik. Det er publikum som gjør at Marienlyst er blitt en så fryktet bortearena. Supportere og samarbeidspartnere. Den blå magien og den herlige intensiteten skaper vi sammen med dere. Derfor må jeg bare be om at alle som kom i fjor gir oss fornyet tillit i år igjen. Rent sportslig er det ingenting som tilsier at tilskuertallet skal gå ned.

På Marienlyst får du de beste kampene, de største artistene, den deiligste angrepsfotballen og den mest unike stemningen i norsk fotball.

Det er bare å glede seg.

La oss gjøre det igjen.

Vi sees på Gamle gress!

KJØP DITT SESONGKORT HER

#ektekjærlighet