Takk for meg!

Det som er høyest i bevisstheten i dag er gårsdagens kamp mot Tromsø. Vi spilte til tider bra, men vi klarte ikke helt det vi hadde som mål; vinne kampen. Det er det vi alltid jobber for, det er det vi lever for, og det er det vi tenker på mesteparten av tiden. Når vi taper går det inn på oss, virkelig inn på oss, slik at vi kjenner det fysisk. Hvis man i tillegg kobler dette mot muligheten for en medalje, eller Gud forby, ett nedrykk, sier det seg selv at følelsesbølgene for oss som jobber med dette her til tider blir enorme.

Det som er så utrolig flott, er at vi opplever dette sammen som gode kolleger, samarbeidspartnere, supportere og en klubb. Det er dette som gjør Strømsgodset til den mest givende arbeidsplassen jeg har hatt, på tross av at det tidvis er mer spennende enn de fleste har godt av. Og når vi tøyer tålegrensene, er det godt å rusle en tur rundt stadion og ta en kikk på Folkeveggen eller ta en liten prat med Kong Pettersen som står på sokkel rett utenfor.

Jeg kom inn i dette nærmest ved en tilfeldighet. Jeg ble involvert i diskusjonen rundt ansettelse av ny daglig leder i Strømsgodset Fotball AS i 2016, og uten å ha søkt på jobben havnet jeg etter hvert i sjefsstolen. Det var ikke en del av fremtidsplanene, men jeg hadde nok angret sterkt hvis jeg ikke hadde takket ja da tilbudet kom. Jeg hadde jo tross alt vært på Marienlyst siden 1970…..

Etter en lang og spennende karriere i næringslivet på samtlige kontinenter, trodde jeg at jeg hadde vært med på det meste. Det hadde jeg ikke.

Det begynte i 2017. Etter noe som så ut til å bli en tung sesong, begynte vi å vinne flere kamper etter hverandre på høsten. Telleverket stod etter hvert på åtte på rad og klubbrekorden var sikret. Nå skulle vi til Aalesund og sloss for den niende, samt bronsemedaljer, europacupspill og mye penger i kassa. Marcus P. sikret seieren i det 88. minutt. Trodde vi. Men med scoringer fra Mos i det 90. og det 92. endte det med tap. Dette er de dyreste minuttene i Strømsgodsets historie.

I 2018 spilte vi oss frem til cup-finale mot Rosenborg. Det er det ikke så mange som husker, men vi som var der husker fortsatt Trond Ivar Døvle og straffen som Tokmac burde ha hatt. For min del husker jeg best talen på banketten hvor det uten manus ble mulighet til å dele ut noen sleivspark til daværende fotballelite. Men det det vi snakker oftest om fra dette året, er kampen mot Stabæk på Nadderud helgen før. Vi kunne ikke tape denne kampen, og i kampens siste minutt ligger vi under 2-1. Uten å ense hverandre, vandrer Rune Marthinsen, Jostein Flo, Magne Nilsen og undertegnede hvileløst frem og tilbake bak hovedtribunen med sporadiske blikk ut mot banen. Da 2-2 kommer i minutt 90+1, blir man vitne til den største kollektive mentale kollaps blant middelaldrende menn i nyere tid. Vi mista det fullstendig. Det gjorde ikke noe at flere av oss pådro oss skader i den umiddelbare gledesrusen. Det var jo tross alt årets siste kamp……

Året etter ble krevende. Jeg husker jeg stod på Marienlyst og ble intervjuet av den ene TV-teamet etter det andre. Hovedtrener hadde trukket seg på grunn av sykdom. Dagen etter ble sportsjefen sykmeldt, og assistenttreneren dro på landslagsoppdrag. Det er fort gjort å føle litt ekstra på ansvaret i en slik situasjon.

Etter kun 10 poeng i første del av sesongen, satte vi en rekord i Eliteseriesammenheng. Vi reddet vi plassen i Eliteserien med blant annet 6-0 seieren mot Brann i årets siste hjemmekamp som et viktig bidrag. Dette er nok en prestasjon som burde føres opp på listen over høydepunkter i klubbhistorien.

Pandemien traff Strømsgodset som alle andre. Jeg har mange ganger påpekt hvor sårbar fotballøkonomien er, og når inntektsgrunnlaget forsvinner på alle områder, er det grunn til å sove dårlig om natta. Ikke desto mindre var det enormt gledelig å se at innsatsen og bidraget fra samtlige ansatte, kombinert med støtte fra samarbeidspartnere, supportere og alle andre som er glade i Strømsgodset, dro oss igjennom det første pandemi-året med resultat vi kan være stolte av. Midt oppe i det hele la vi til rette for etableringen av Blå Magi AS, et investeringsselskap eiet og drevet av gode venner av Strømsgodset.

Jeg kunne nevnt utallige episoder fra disse årene hvor vi har ledd og grått sammen og mange personer som har betydd mye.

Et av oppdragene som kom med ansettelsen i 2016 var å kjøre en strategiprosess i Strømsgodset for å ha et styringsverktøy for veivalgene inn i fremtiden. Samtidig skulle det etableres en organisasjonsstruktur, samt prosesser og dokumentasjon for drift av klubben. Denne jobben er sluttført. Det at vi, i likhet med de andre klubbene i eliteserien, manglet en varslingsrutine, får jeg ta på min kappe. Den er på plass nå, sammen med en ekstern varslingstjeneste som er tilgjengelig på vår hjemmeside. Saken som trigget dette, er nok den mest krevende jeg har vært borte i noen gang. Man fikk virkelig testet egen evne til å jobbe under press over relativt lang tid; mye grunnet mediaoppmerksomheten, men også på grunn av de potensielle konsekvensene for klubben.

Men nå lanserer vi straks en ny strategiplan for perioden frem til 2025. Vi er også godt i gang med et bærekraftsprosjekt som baserer seg på FNs 17 bærekraftsmål. Disse to elementene er knyttet sammen og danner plattformen for utviklingen av klubben i årene fremover.

Som leder av en fotballklubb har man muligheter til å jobbe på svært mange områder og bruke alt hva man har av kompetanse både på det menneskelige og faglige plan. Det er nok dette jeg kommer til å savne mest, sammen med den daglige kontakten med utrolig flotte og dyktige kolleger. Men vi får se hvilke nye muligheter som dukker opp, jeg har fortsatt mye ugjort…..

Og når jeg nå står her ved det «Siste terningkast» (ref. min svogers sang med samme navn), skal også jeg unne meg «en pils og en sigar» og tenke stille for meg selv at en av grunnene til at vi fortsatt er en eliteserieklubb med store muligheter for fremtidige oppturer, er til tider solid ledelseshåndverk i noen turbulente år, uansett av hva «ekspertene» i lokal- og hovedstadsmediene måtte mene om saken.

Takk for meg. Vi sees på tribunen.

Med vennlig hilsen

Dag

Administrasjonen i Strømsgodset hadde en felles avslutning for Dag på Marienlyst fredag. Til stede var også fungerende styreleder Elisabeth Lohk.

- På vegne av styret i Strømsgodset Toppfotball ønsker vi å takke Dag for innsatsen han har lagt ned for klubben i disse fem årene. Det har vært oppturer og nedturer i denne perioden, både gleder og sorger, slik det gjerne er i en fotballklubb. Vi har også måtte håndtere helt spesielle utfordringer med stort press og søkelys, som Korona-pandemien og nå sist varslingssaken. Dag har stått i alt dette på en profesjonell måte. Vi takker for godt samarbeid og ønsker Dag lykke til på veien videre, sier hun.